Med mål og mening står jeg og ser ut over havet.
Uten sans eller samling går jeg amok.
Med fatningen løper jeg av gårde.
Sakte men sikkert går tiden min vei,
går alt sammen seg til en suppe som smaker.
Her på mitt rom går dagene rolig forbi mitt liv.
Ingen kommer lenger enn hit,
hit hvor alle tar seg nær av seg selv,
men her hvor ingen virkelig bryr seg.
Prat & Prosa
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar