Som menneske

Det er det jeg er. Bare som en fyr, som en type langs gaten en tidlig søndags morgen. Et ansikt som sier så alt for mye, min meg og ingen andre. Det en er stiller ingen spørsmål ved, folk tror det de ser. Fortellende ord, det er meg, her. Kan jeg spørre deg? Kan du stille noen helt usaklige spørsmål? Si meg noe jeg burde vite.

Senere på dagen kommer jeg meg endelig hjem, men går ut igjen. Sent på kvelden finner jeg senga og like før jeg faller i søvn finner jeg også et svar. Like etter jeg sovner glemmes hele greia. Så kommer fredag og dagen skal bringe, jeg skal igjen den kle, glemme alt jeg ikke kan gjøre noe med.