Fremmed og fryktløs

Det spørs, kommer ann på sier han.
Ta og mål opp nok, og så ser du hva som blir igjen.
Såpass ja.
Greit, men hva gjør jeg med resten?
Det tar du og tar med deg hjem, og så passer du på at ingen andre får kloa i det. Etter en stund kommer du til å se at det lønner seg, sånn rent økonomisk, for deg.

Vel hjemme kunne han ikke lenger dy seg, han måtte nesten le. Skal jeg liksom bare sitte her nå?

Underveis, endelig fremme.

Med mål og mening står jeg og ser ut over havet.
Uten sans eller samling går jeg amok.
Med fatningen løper jeg av gårde.

Sakte men sikkert går tiden min vei,
går alt sammen seg til en suppe som smaker.
Her på mitt rom går dagene rolig forbi mitt liv.

Ingen kommer lenger enn hit,
hit hvor alle tar seg nær av seg selv,
men her hvor ingen virkelig bryr seg.

Hvem som helst

Akkurat når du vil, uten noen som helst grunn.
Småtterier, det normale eller alt for mye, hvordan måle uten tak?
Aldri nok, alt for mye, alt for mange, alt for få.

Slik som det er blitt, vi har vanskelig for å bedømme, hvordan kan vi vite hva som er bra når vi aldri har sett noe bedre?

Statlige Subsidier

Penger til alle.
Der fant vi løsningen jo.
Vi skal ordne opp, bare stå på dere.

Dagens demokrati, moderne kommunsime.

Som menneske

Det er det jeg er. Bare som en fyr, som en type langs gaten en tidlig søndags morgen. Et ansikt som sier så alt for mye, min meg og ingen andre. Det en er stiller ingen spørsmål ved, folk tror det de ser. Fortellende ord, det er meg, her. Kan jeg spørre deg? Kan du stille noen helt usaklige spørsmål? Si meg noe jeg burde vite.

Senere på dagen kommer jeg meg endelig hjem, men går ut igjen. Sent på kvelden finner jeg senga og like før jeg faller i søvn finner jeg også et svar. Like etter jeg sovner glemmes hele greia. Så kommer fredag og dagen skal bringe, jeg skal igjen den kle, glemme alt jeg ikke kan gjøre noe med.